Hjem arrow Historie, politikk og forskning
Historie , politikk og forskning

 

Her kan du lese mer om flaskens historie

politikken og lovverket rundt MME og det å gi flaske samt

forskning på området.   

  
Flaskens historie

Å gi barn flaske er slett ikke noe nytt fenomen. I spedbarnsgraver fra keisertidens Roma fant man tåteflasker av brent leire. Disse var en katastrofe når det kom til hygiene og renhold - det samme gjelder mange av plastflaskene som brukes i enkelte fattige land i dag. Først med Louis Pasteurs banebrytende forskning om melkehygiene, samt oppfinnelsen av glassflaskene og gummismokken ble det å gi melk på flaske en sikker metode.

Selv i dag er den bare sikker i relativt små deler av verden, da den krever rent vann, steriliseringsmuligheter, evt kjøleskap samt at foreldrene kan lese og forstå bruksanvisningen.

I Norge i dag er det heldigvis trygt å la barn vokse opp på melkeerstatning.

Norge er en nasjon med sterke følelser og tradisjoner for amming. Elisabeth Helsing som startet ammehjelpen sier til Kampdager at "Norge har et slags verdensmesterskap i tilbakevending til amming. Det finnes ikke noe annet land som har snudd ammefrekvensen så dramatisk på så kort tid som Norge gjorde på 60- og 70-tallet. Historien til hvorfor Norge ble en ammenasjon finner du her .

Det at Norge har høy frekvens av mødre som ammer har ført til at de mødrene som ikke vil/kan amme ofte føler seg uglesett og kritisert. At WHO koden gjør informasjon om flasking vanskelig tilgjengelig og at staten ikke er sitt informasjonsansvar bevisst,  gjør ikke saken bedre for flaskeforeldrene. Da ammehjelpen ble startet var det amming som var "rart", og de som kjempet for amming som hadde store deler av helsevesenet mot seg. Flaskeposten.org er ikke startet for å kjempe seg tilbake til tiden før mødre i Norge visste hvor viktig amming var. Vi ønsker bare å svinge pendelen bittelitt tilbake slik at flaskeforeldre  føler seg respektert på lik linje med mødre som ammer. Et viktig ledd i denne kampen er å sørge for informasjon om flasking. 

Akkurat som ammehjelpen en gang gjorde for mødre som ammet - kjemper flaskeforeldre og flaskeposten nå for respekt og informasjon. Akkurat som ammehjelpen møtte en storm av fortvilte mødre med ammeproblemer da de startet opp, møter vi nå foreldre som er på fortvilt jakt etter informasjon og svar på spørsmål. Ammehjelpen ble, som flaskeposten, startet av mødre med ikke-helsefaglig bakgrunn. Ammehjelpen måtte kjempe for inngrodde misforståelser, myter  og mangelfull informasjon rundt amming. Flaskeforeldre opplever å måtte stole på inngrodde misforståelser, myter og mangelfull informasjon om flasking. Ammehjelpen var et opprør mot praksisen i Norge når det gjaldt amming. Flaskeposten er et opprør mot praksisen når det kommer til flasking.

Flaskeposten er kanskje ammehjelpens lille motstykke - men vi er absolutt ikke motstandere av verken amming eller ammehjelpen. Vi ønsker ikke at færre skal begynne å amme - men vi ønsker at de som gir flaske skal få respekt og informasjon.

Politikken rundt det å gi flaske

WHO-koden

Om flaskemating og propaganda i den 3.verden

Historien bak boikotten av Nestlè

Mer om boikott av Nestlè

Forskrift om morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger

 

politikk
Forskning på morsmelkerstatning og flasking

Her finner du linker til forskningsartikler som omhandler morsmelkerstatninger, flasking og andre relevante temaer for flaskeforeldre. 

Dersom du vet om aktuelle forskningsartikler er vi taknemlige for tips.

Vi gjør oppmerksom på at innholdet i artiklene står for artikkelforfatters regning, og ikke på noen måte er kvalitetskontrollert eller støttes av flaskeposten.org.

Tilberedning og hygiene   
   
 

 

There is a paucity of evidence available to inform the proper use of breast milk substitutes, and a large array of different preparations for sale. Given the impact incorrect reconstitution of formula feeds can have on the health of large numbers of babies, there is an important and urgent need to examine ways of minimising the risks of feed preparation 

   
 This paper considers the bacteria in these products at point of sale, with reference to current microbiological testing and the need for good hygienic practice in their subsequent preparation before feeding.
   
MME og Depresjon 

 

 
 McCoy et al. J Am Osteopath Assoc 2006, 106, 193-198.
  Gruppen har studert risikofaktorer for fødselsdepresjon. Resultatene viser at flaskemating i stedet for amming, bruk av tobakk, sivil status, tidligere depresjoner og hvordan fødselen forløp er alle signifikante risikofaktorer for fødselsdepresjon.
   
 MME og allergier  
   
Hays og Wood Arch Pediatr Adolesc Med 2005, 159, 810-816.
  En systematisk gjennomgang av publisert litteratur viser at MME basert på veldig hydrolysert melkeprotein (casein) og delvis hydrolysert melkeprotein (whey) er egnede alternativer til MM for å hindre allergi for spedbarn i risikogruppen.
   
Osborn og Sinn Cochrane Database Syst Rev 2004, 3, CD003741 Gjennomgang av litteraturen viser at MME basert på soya kan ikke anbefales for å redusere risiko for allergi eller matintoleranse for spedbarn med høy risiko for dette.
   
Host og Halken Allergy, 2004, 59, 45-52  Gjennomgang av litteraturen de siste 15 år viser at ved å gi spedbarn med høy risiko for allergi en dokumentert ”hypoallergenic formula” i kombinasjon med å unngå overgang til fast føde de første 4-6 levemånedene reduserer ”the cumulative incidence” av kumelkallergi og atopisk eksem sammenligned med barn som får vanlig kumelkbasert MME. Delvis hydrolysert MME kan ha en effekt, men det ser ut til å være noe mindre enn veldig hydrolysert MME. Hvis fullamming i 4-6 måneder ikke er mulig for denne gruppen spedbarn så anbefales det å gi disse en dokumentert hypoallergenisk (dvs. svært liten sannsynlighet for å kunne gi allergisk respons) MME i tillegg til å unngå overgang til fast føde de første 4 levemånedene.
   
Dunlop et al. Pediatr Allergy Immunol 2006, 17, 103-111  Atopisk eksem hos spedbarn er en risikomarkør for astma senere i livet. Gruppen har studert modifiserbare risikofaktorer (både miljømessige og ernæringsmessige) for utvikling av atopisk eksem. Resultatene viser at forskjellige modifiserbare risikofaktorer økte sannsynligheten for atopisk eksem. Disse faktorene inkluderer kattehold, inntak av MME, egg og fisk. Faktorer som reduserte sannsynligheten for atopisk eksem var husdyrhold og fullamming i minst de første 4 levemånedene. Likevel bidrar alle disse faktorene mindre enn ikkemodifiserbare eksponeringsfaktorer.
   
Host og Halken Curr Opin Allergy Clin Immunol 2005, 5, 255-259  En systematisk gjennomgang av publiserte data på hvordan unngå matallergi viser at fullamming i 4-6 måneder anbefales. For spedbarn med høy risiko for allergi anbefales det å gi disse en dokumentert hypoallergenisk (dvs. svært liten sannsynlighet for å kunne gi allergisk respons) MME hvis fullamming de første 4 levemåneder ikke er mulig. Det er ikke belegg for å ta ernæringsmessige forbehold hverken under svangerskapet eller under amming I tillegg ernæringsmessige forbehold etter 4-6 måneder er heller ikke vitenskapelig dokumentert.
   
Fiocchi et al. Clin Exp Allergy 2006, 36, 311-316  Gruppen har studert hydrolysert risbasert MME gitt til barn allergiske til kumelk. Resultatene viser at denne type MME er et mulig alternativ for barn med kumelkallergi.
   
Bjorksten Curr Opin Allergy Clin Immunol 2005, 5, 249-252. En gjennomgang av nylig publiserte kliniske og eksperimentelle studier av genetiske og miljømessige risikofaktorer for utvikling av matallergi viser at årsaken til matallergi fremdeles er ukjent og ingen spesielle gener assosiert med matallergi har blitt identifisert, selv om det er sterk sammenheng generelt mellom genetikk og risiko for matallergi og IgE-forårsaket allergi. Det er fremdeles ingen data som støtter en generell anbefaling for å unngå matallergi og ingen gener har en dokumentert sammenheng med sykdommen.
   
MME/MM og kroppsvekt  
   
Rose et al. J Nutr 2006, 136, 1086-1090.
 Amerikansk undersøkelse i forbindelse med et ernæringsprogram for kvinner, spedbarn og barn i USA (WIC) viser at MME kan ha medført økning i overvektige barn, men det er for mye usikkerhet til å komme til en endelig konklusjon.
   
Owen et al. Am J Clin Nutr 2005, 82, 1298-1307.
 Sytematisk gjennomgang av publisert og ikke-publiserte data viser at gjennomsnittelig BMI er lavere senere i livet for ammede individer, men forskjellen er liten og høyst sannsynlig sterkt påvirket av ”publication bias and confounding factors”. Forfatterene konkluderer også at økning i andel ammede individer ikke vil medføre lavere BMI for befolkningen.
   
Savino et al. Acta Paediatr 2006, 95, 414-418 Gruppen har studert leptinkonsentrasjonene i blod til spedbarn og sammenlignet med spedbarnets og mors BMI. Resultatene viser at for de 4 første levemånedene så observeres en sammenheng mellom leptinnivået og mors BMI. Høyere BMI for mor kan øke leptinnivået i MM og det spekuleres i at overvekt hos mor kan påvirke spedbarnets energibalanse.
   
Burdette et al. Am J Clin Nutr 2006, 83, 550-558.
 Gruppen har studert sammenhengen mellom amming, innføring av fast føde og overvekt ved 5-år-alderen. Resultatene viser at det var ingen sammenheng mellom justert mengde kroppsfett (kroppsfett justert for kroppsvekt, kjønn, fødselsvekt, mors overvekt, rase og andre sosiodemografiske variable) mellom barn som ble ammet og de som fikk MME. Barn som ble ammet lenge og de som ble fullammet hadde ikke signifikant lavere mengde kroppsfett enn barn som aldri ble ammet. I tillegg var det ingen signifikant forskjell i mengden kroppsfett hvis barnet ble introdusert til fast føde før eller etter 4 måneders-alderen.
   
Stettler et al. Circulation 2005, 111, 1897-1903 Rask vektøkning i spedbarnsalder har blitt satt i sammenheng med overvekt senere i barneårene. Gruppen har studert hvorvidt større vektøkninger i spedbarnsalder kan settes i sammenheng med overvekt i voksen alder. Resultatene viser at for flaskematede barn, vektøkning i de første leveukene kan være kritisk for utvikling av overvekt flere tiår senere.
   
Tilsats av esensielle fettsyrer i MME  
   
Wright et al. J spec Pediatr Nurs 2006, 11, 100-112.
 Gjennomgang av forskningsresultater viser at 6 av 10 studier påviser at tilsats av DHA og ARA til MME ikke har signifikante effekter på spedbarnets utvikling (inkl. vekst, kognitive ferdigheter, nevrologisk utvikling og synsutvikling).
   
Heird og Lapillonne Ann Rev Nutr 2005, 25, 549-571.
 Systematisk review av tilgjengelig litteratur siden 1990 viser at mange studier blitt gjort med MME som inneholder essensielle fettsyrer som DHA eller DHA pluss ARA og effekten på syn og nevrologisk utvikling. Noen av studiene har vist fordeler med tilsats av disse fettsyrene, men andre har ikke vist dette. Konklusjonen er at resultatene i det store og hele ikke gir svar på om tilsats av essensielle fettsyrer til MME er fordelaktig eller ei for hverken fullbårne eller premature spedbarn.
   
   

 

 

 

 

 

 

 
 
[ Tilbake ]